Technorati Tags:
SharePoint
Det er i oktober det skjer. Det er i Las Vegas det skjer. Fra 19-22 oktober vil alle som vil vite alt som er verdt å vite om eksisterende versjon av SharePoint 2007 og om alt som kommer i SharePoint 2010 samles til konferanse og få førstehånds informasjon fra produktgruppen i Redmond, fra partnerløsninger og ikke minst dele erfaringer fra kundeprosjekter fra hele verden.
SharePoint-konferansen i 2008 ble en kjempesuksess og de flere tusen deltakerne følte virkelig at de fikk valuta for pengene:
I år vil konferensen både dekke SharePoint 2007, SharePoint 2010 og faktisk også Office 2010 – som viser hvilket momentum collaboration plattformen og dynamikken mellom Office-klientene og SharePoint portalplattformen har i markedet.
Fra Microsoft Danmark deltar jeg sammen med 5-6 andre kollegaer og ønsker at lave et dansk community over i Las Vegas under konferansen – og vi håper å kunne samle rundt 100 danske deltagere fra kunder og partnere.
Meld deg på her https://spc2009.dynamiceventsreg.com/ hvis du er interessert, eller ta endelig kontakt med undertegnede eller en annen kontakt i Microsoft Danmark, hvis du har spørsmål innen du beslutter deg for å delta.
Det er godt over et år siden undertegnede blogget om Office og SharePoint og om dette og hint. Det er selvfølgelig ikke godt nok, med tanke på alt det spennende som har skjedd med Microsoftplattformen i det siste og ikke minst i forhold til at det kun er noen måneder til neste versjon av Office og SharePoint blir tilgjengelig.
Forklaringen er enkel: For et år siden jobbet jeg i Microsoft Norge, bodde i Oslo og var dypt forankret i trygge og vante jobbomgivelser, familie og venner og ikke minst i rollen som småbarnsfar. I løpet av det siste året har følgende skjedd: Jeg dro til København på jobbintervju i juni i fjor, fikk samme jobb i Microsoft Danmark som den jeg hadde i Norge, dro på ferie, kom hjem og begynte å pakke eiendeler i 117 til sammen flyttekasser, dro på jobbtur til Island med Microsoft Norge i begynnelsen av september, dro videre fra Island til konferanse i USA som ansatt i Microsoft Danmark, kom hjem og startet i min nye rolle i Microsoft i Hellerup, nord for København den 15. september. Etter et par uker kom familien etter med flyttelasset og flytteprosjektet var dermed fullført.
De første månedene gikk med til å gjøre seg kjent med ny organisasjon, nye kollegaer og ikke minst et nytt marked – den danske offentlige sektor – som heldigvis ikke er særlig annerledes enn norsk offentlig sektor. En stor del av energien ble også brukt på å forstå og gjøre seg forstått – noe som nesten uten unntak har vist seg å være en overkommelig oppgave. Kundene forstår meg, jeg forstår dem – det samme gjelder kollegaer og partnere. Jeg snakker en form for ekstremkonservativt riksmål med danske ekstratilpasninger, og skriver “dansk”.
Og da tenkte jeg at jeg med denne lille ”mellompostingen” kunne starte opp med å blogge litt igjen. Spørsmålet er bare om jeg skal blogge på dansk eller norsk. Og jeg har kommet frem til at jeg nok uttrykker meg best i bloggs form på norsk ennå en stund. Sorry, eventuelle danske lesere – men jeg tror det vil være forståelig allikevel. På mitt meget tilpassede norske riksmål.
OK, da setter jeg i gang – og skal nok på blogget litt om blant annet Office 2010 og SharePoint 2010 i de nærmeste ukene. På norsk…
Microsoft ønsker selvsagt å beholde posisjonen som verdens ledende leverandør av kontorstøtteprogrammer og samhandlingsløsninger. Office er ute i versjon 12, det vil si at gjennom de siste 20 årene har Microsoft hatt anledning til å utvikle Word og Excel og PowerPoint og alle de andre Office-verktøyene gjennom 12 iterasjoner hvor enorme ressurser er lagt inn i å innovasjon og utvikling av ny funksjonalitet. Betydelige ressurser er også lagt ned i forhold til å samle inn, tolke og systematisere feedback fra millioner av brukere for hele tiden å forbedre produktene. Med introduksjonen av Office System i 2003, i stor grad basert på Bill Gates' notat "New World of Work", fikk Office-brukerne også en etterlengtet samhandlingsplattform hvor SharePoint ble den nye Office-serveren for å dele informasjon og dokumenter på en mer fornuftig måte enn med tradisjonelle filservere og fellesområder og dess like.
Over 400 millioner brukere verden rundt bruker i dag Office og Microsoft har bortimot monopol på kontorstøtteverktøy i forhold til tekstbehandling, regneark og presentasjoner. Og med Exchange, SharePoint og Office Communication Server (OCS) vokser markedsandelen år over år i forhold til konkurrenter som f eks IBM. Det er jeg helt overbevist om at konkurrentene ikke er særlig fornøyd med.
Min "djerve påstand" er at Microsoft ikke har fått denne enorme markedsandelen på grunn av de binære proprietære filformatene i Office. Microsoft har fått den enorme markedsandelen til tross for de binære filformatene i Office.
Mulig at noen der ute har gravd seg ned i filformatene i Office og hardnakket gått inn for at "dette må være noe av det mest solide teknologiske arbeid som noensinne er levert fra en teknologileverandør." Men jeg tviler på det! Majoriteten av Office-brukere er garantert ikke opptatt av filformatene i Office overhode. They couldn't care less. Det er ikke på grunn av filformatene at de bruker Office. Det er fordi de har lært seg noen verktøy opp gjennom årene, som de etterhvert behersker godt. De føler at de får jobben gjort med de funksjonene som finnes i Office. De har brukt verktøyene selv gjennom flere år, kanskje som student og senere i yrkseslivet. Og de bruker Office privat. Vennene gjør det. Kollegaene gjør det samme. Det betyr at de behersker mer og mer av funksjonaliteten over tid. De lærer av andre brukere, kanskje gjennom å observere hvordan de utnytter verktøyene og ser hvilke resultater de oppnår med det. Gradvis blir de bedre i å benytte verktøyene og de funksjonene som finnes. Det er derfor brukerne velger Office. Og det er derfor de fortsetter å gjøre det.
Dette er ikke ment å være en teknisk gjennomgang av de ulike filformatene som finnes der ute, men mer enn betrakning rundt strategiene for å gjøre om filformatene i Office fra et binært og proprietært format til et XML-basert og åpent filformat eid av standardiseringsorganisasjonen ECMA som nå søker en ISO-standardisering for Open XML. Noen som har tenkt på at de binære og proprietære filformatene i Office har vært til hinder for Microsoft? Har produktteamene i Microsoft blitt hindret i sin innovasjon av ny funksjonalitet på grunn av disse binære og proprietære filformatene? Garantert! Har de vært pådrivere for å gjøre noe med dette i utviklingen av Office 2007. Helt sikkert! Har partnerne - altså de som lager løsninger basert på Office – blitt hindret i sin utvikling av nye produkter innenfor f eks dokumenthåndtering og arkivering. You betcha! (Jeg kjenner noen av dem, og de har ikke mye pent å si om binære og proprietære filformater). Og IT-avdelingene rundt omkring? Tør ikke nevne dem en gang...
Microsofts ønske om å gjøre noe med filformatene er samenfallende med reelle muligheter til å gjøre noe med dem, for første gang i historien. Utviklingen av standarder som XML og Web Services, der Microsoft uten tvil er en av pådriverne er den viktigste grunnen til dette. Utbredelsen av tjenesteorientert arkitektur og åpne standarder som ikke tidligere har vært der har vist at dette er en farbar og levedyktig vei for Microsoft å bygge fremtidig forretning på. Uten disse muilghetene var eneste utvei å utvikle det selv – og da ble det som det ofte blir ved egenutvikling (og i dette tilfelle) lukket, proprietært og binært.
Den andre åpenbare grunnen til at Microsoft har utviklet Open XML er selvsagt konkurransen i markedet. Microsoft har fått en ny konkurrent som i utgangspunktet har en grunnleggende annen forretningsmodell enn selskapet selv har og de konkurrerer ikke lenger bare med andre programvareleverandører med matchende produkter til matchende priser. Nå konkurrerer Microsoft med en slags "bevegelse" som utvikler gratis programvare, blant annet støttet økonomisk av Microsofts største konkurrenter. Dette er en rimelig og smart strategi fra konkurrentene: De slipper å ta opp kampen på produkt, funksjonalitet og pris og rir samtidig på en popularitetsbølge og god sammenkokt suppe av "åpne standarder", "åpen kildekode" og "fri programvare". En del av dette bildet er Microsofts konkurrenters støtte til Open Document Format (ODF) og knallharde utspill og lobbyvirksomhet mot ISO-sertifiseringen av Office Open XML.
Sannheten er at de heller ikke har noe valg. Da de hadde den ledende markedsposisjonen på samhandlingsplattformer var alt greit. Så lenge brukerne brukte deres verktøy til å samhandle, dele informasjon og kommunisere var dette en god og lysende forretning med god årlig vekst. At brukerne brukte Office som skrive- og regnemaskin gjorde ingenting for dem. Da Microsoft stadig begynte å spise markedsandeler innenfor samhandling og kommunikasjon ble ikke denne forretningen like lysende lenger. De tapte stadig markedsandeler og lisensinntekter. Noe måtte gjøres. Omfavnelsen av Open Source miljøer og støtten til ODF er et smart trekk i konkurransen med Microsoft. Etter min mening må den oppfattes som nettopp det: En strategi i en kommersiell konkurranse om markedsandeler i programvaremarkedet. Og ikke noe annet. At Microsoft frigir filformatet i Office som en åpen standard til ECMA og at ECMA så søker en ISO-standardisering må ha fått disse konkurrentene til å se rødt og reagere såpass sterkt som vi har sett. Akkurat sånn hadde jeg også reagert hvis det siste trumfkortet mitt ikke viste seg å være like virkningsfullt som jeg hadde bedt til høyere makter om at det skulle være...
Så er spørsmålet - trenger verden to ISO-standarder for dokumentformater? Ja, i og med at ODF allerede er en ISO-standard trenger vi to. Hvis ikke hadde vi klart oss med én, nemlig Office Open XML. Grunnene til det er mange. Siden dette ikke er ment som et teknisk innlegg, vil jeg ikke gå inn å sammenligne de to filformatene, men bare nevne at nyvinningene og innovasjonen som er lagt inn i nye Word 2007, nye Excel 2007 og nye PowerPoint 2007 aldri ville ha kunnet blitt realisert med ODF. Ny funksjonalitet som f eks. vektorbaserte grafiske elementer (SmartArt), avansert formattering og formelbehandling av tallgrunnlag, strukturering av informasjon i dokumenter basert på XML DTD-er osv. er eksempler på dette.
Men, det viktigste er at dokumenter som produseres med Office ikke lenger kan knyttes til én og én bruker av gangen. Samhandling er ikke det samme som personlig produktivitet. I dag jobber mange brukere med uliker roller sammen om å lage dokumenter og dele kunnskap. Som verdens ledende leverandør av samhandlingsplattformer vet Microsoft at filformatet i Office-verktøyene er tett knyttet til hvor effektivt og strukturert denne samhandlingen kan være:
- Alle som har jobbet med den nye dokumenthåndteringsfunksjonen i SharePoint 2007 vet hvor effektivt det er å samle inn og oppdatere metadata og jobbe mer strukturert med dokumentproduksjonen og arbeidsflyten knyttet til denne. Derfor bør Open XML bli en ISO-standard. ISO-standardiseringen vil gjøre at både Microsoft og tredjepartsleverandører som Software Innovation, EMC, Ergo Group og andre kan lage enda bedre dokumenthåndteringsløsninger. Dét er fornuftig ut fra et rent markedsmessig synspunkt.
- Alle som har sett nye Excel Services eller muligheten for å publisere Excel regneark til SharePoint vet hva slags gevinster man kan hente ut i forhold til å tilgjengeligjøre tall, tabeller og diagrammer for brukerne i en intranettsammenheng. Sammen med datavarehus og rapporteringsmulighetene som ligger i SQL Server og PerformancePoint Server gir dette kort sagt en løsning for "Business Intelligence for alle" som tidligere har vært forbeholdt de få. Derfor bør Open XML bli en ISO-standard. Prosjekter for å realisere denne typen løsninger står i kø. Det er alt for lite tilgjengeligjøring av styringsdata og informasjon i både offentlige og private virksomheter. ODF som filformat bidrar ikke til noe som helst i forhold slike utfordringer.
Dette er bare to høyst reelle problemstillinger rundt samhandling og kunnskapsdeling der ODF bidrar med lite eller ingenting, men hvor Microsoft og Open XML løser mange av de utfordringene kunder og andre tredjeparts programvareleverandører har i dag. Andre ting som informasjonssikkerhet og etterfølging av regelverk (compliance) er andre viktige områder som løses av Office, SharePoint og Open XML.
Open XML er i seg selv en god teknisk standard verden har bruk for og bør derfor ISO-sertifiseres. I tillegg til å være en god teknisk standard løser Office og Open XML og tredjepartsprodukter filformatet benyttes i, svært mange av de utfordringene kundene har i 2008 og fremover. Samtidig tar Microsoft et viktig ansvar i forhold til bakoverkompatibilitet til dokumenter produsert i tidligere versjoner av Office. Intet vondt ord om ODF som åpent dokumentformat. Sikkert glimrende til sitt bruk. Men aktørene bak filformatet og de løsningene som benytter formatet? Hvilket ansvar for bakoverkompatibilitet tar de?
Det har vært sagt at Open XML er en for omfattende og komplisert teknisk standard til at andre aktører enn Microsoft selv vil kunne lage løsninger basert på det. Software Innovations nye versjon av Public og Corporate 360 plattformen er et glimrende eksempel på at dette selvsagt ikke er tilfelle. Når du søker på Google og får treff på Open XML dokumenter kan du automatisk se dokumentet direkte i nettleseren fordi Google selvsagt støtter formatet i sine løsninger. Apple iPhone har støtte for Open XML. Og vet du hva? Ironisk nok støtter også Lotus Quickr fra IBM også Open XML. Egentlig litt morsomt...
Se forøvrig her for en liste over alle som leverer løsninger som støtter Open XML
Verden trenger en mer omfattende standard for dokumenter enn bare ODF. Open XML adresserer helt andre problemstillinger enn kun det å lagre innhold i en fil, problemstillinger som er viktige for brukerne: Samhandling. Bakoverkompatibilitet. Standardene er nok overlappende på en del områder men langt fra på de fleste. Kanskje en grunn til at eksempelvis vårt eget StatoilHydro har vært med å spesifisere Open XML gjennom arbeidet i ECMA. De gjør ikke det fordi de har så forferdelig lyst til å støtte Microsoft, bare for å støtte Microsoft. De gjør det fordi det er viktig for dem ut fra et forretniningsmessig perspektiv. Software Innovation og alle de andre leverandørene har det samme utgangspunktet.
Så får vi se da - om ISO-prosessen går slik alle vi som tror at Open XML er av stor betydning som dokumentformat fremover håper.
Jeg er ikke sikker på nøyaktig når det skjedde. Men, på et eller annet tidspunkt i vinter passerte antallet radiotimer jeg hørte via podcast antallet radiotimer jeg hørte direkte på radio. I dag er jeg ivrig abonnent på stort sett alt NRK, BBC, C|Net, Gartner og andre podcaster. Ferskt innhold lastes ned i bakgrunnen og synkroniseres til Zune-spilleren daglig og konsumeres anywhere. Anytime.
Som trendforskere snakker om i dag, er Generation "Y" på vei til å ta over etter oss gamlingene i den foregående X-generasjonen. Et av kjennetegnene ved dette fenomenet er ønsket om å kunne konsumere innhold når man er offline. Danske trendforskere sier til og med at det som er mest "in" for tiden er å skru av mobiltelefonen. De som er online og tilgjengelig hele tiden signaliserer rett og slett at de ikke har helt kontroll. Så det mest "ute" du kan gjøre, er antagelig å gå rundt på "Strøget" med headset og snakke høyt så alle kan høre deg.
SharePoint 2007 har støtte for RSS-feed for alt innhold som publiseres i dokumentbiblioteker og lister. Det betyr at en bruker kan holde seg oppdatert om alt som skjer av endringer på de SharePoint-områdene han eller hun gjerne bør holde seg oppdatert på. Outlook 2007 har også støtte for RSS-feeds, slik at kombinasjonen SharePoint og Outlook gir brukerne en meget god online og offline brukeropplevelse. Og er brukeren vant til en annen RSS-leser, så er det bare å fortsette å bruke denne og legge inn feeds fra SharePoint der.
I Microsoft publiseres det ekstremt mye innhold i løpet av en dag. Selv er jeg medlem av et uttall distribusjonslister der viktige temaer diskuteres og hvor vi kan finne frem til løsninger sammen. I tillegg publiseres det ekstremt mange dokumenter og presentasjoner som det ut fra den rollen man har vil være relvant å lese, laste ned og gjenbruke. Uten varslinger og RSS-feeds hadde det vært bortimot umulig å få med seg det viktigste av alt dette innholdet.
For e-læring, instruksjonsvideoer, lydopptak fra møter osv., kan derfor RSS/Podcast være et verdifullt virkemiddel for å spre viktig informasjon i organisasjonen.
Som sagt har altså SharePoint 2007 støtte for å legge ut alt innhold som RSS-feeds. Og da bør det være mulig å podcaste fra SharePoint også? Svaret er ja. En podcast er nemlig teknisk sett ikke annet enn RSS-feed med lydfiler som vedlegg.
Her kommer oppskriften:
1. Velg "Create New Document Library":
Skriv inn en tittel, beskrivelse og velg "None" som dokumentmal. Det siste er viktig.
2. Velg "Customize":
Under "Communications" må du velge funksjonen for å sette opp RSS-feeden for dokumentbibiloteket:
Sett "Include file enclosures for items in the feed?" til Yes og trykk "OK"
3. Last opp innholdet til dokumentbiblioteket:
4. Abonner på podcasten:
Velg "Subscribe to this feed" og podcasten dukker opp i Internet Explorer og i Outlook 2007.
(Brukerne velger selv hvilket Podcast-program de vil bruke, det er bare å abonnere via den URL-en som genereres automatisk av SharePoint 2007.
4. Sync til Zune og andre MP3-spillere (uten å nevne navn)
Dette punktet blir individuelt fra bruker til bruker og fra MP3-spiller til spiller. Som Windows Vista bruker og stolt eier av en Zune-spiller har jeg kommet frem til følgende metode:
Åpne RSS-feeden i Internet Explorer, og velg "View feed properties" og huk av for "Automatically download attached files".
Velg "OK" og la filene lastes ned før du reloader siden. Åpne "Feed Properties" på nytt og legg merke til at "View Files" knappen nå er klikkbar:
Velg "View Files"
Se at filene er lastet ned og merk deg katalogadressen. Kopier adressen og legg inn katalogadressen i Windows Media Player slik at Podcast-filene automatisk synkroniseres til MP3-spilleren.
Bruk gjerne en hvilken som helst Podcast-receiver, dette er kun ment som et eksempel.
Jeg husker dotcom-tiden meget godt. I 1996 startet jeg i Telenor Media der jeg skulle jobbe med webutviklingsprosjekter for eksterne kunder. Det var den tiden man fortsatt kalte det "hjemmesider". For hvert prosjekt vi leverte, designet og utviklet vi stort sett statiske websider, selv om budsjettet noen ganger tillot at vi utviklet et "publiseringssystem" (i PERL) eller gjenbrukte et vi hadde laget tidligere (i PERL).
Generasjon 0 kan vi kalle datidens portalplattform.
Vinteren 1996/97 fusjonerte Telenor og Schibsted sine internettsatsinger og vi som jobbet med innhold, tjenester og webutvikling ble en del av Scandinavia Online. Fortsatt satt hver enkelt webredaksjon i SOL i stor grad med sine spesialtilpassede løsninger og ja, jeg skal love deg for at det var mye PERL-scripting fortsatt... Den eneste skikkelige portalplattformen som fantes på den tiden var Vignette - en plattform som kom på markedet som en direkte konsekvens av utviklingen av C|net.com - som fortsatt er min viktigste kilde til teknologinyheter på Internett. Vignette hadde alt som skulle til i forhold til publisering, personalisering og aggregering av innhold. Broadvision var et alternativ, men hadde i utgangspunktet mer fokus på e-handel og CRM. Problemet med disse plattformene var at i Norge var det ingen som hadde store nok web-budsjetter til å investere i en Vignette- eller en Broadvision-plattform. Istedenfor satset de langt fleste kundene fortsatt på å la selskaper som vårt scripte videre i PERL, selv om også flere og flere i disse årene valgte en av de mange webpubliseringsløsningene som etterhvert kom på markedet: Interwoven, OpenMarket (senere Divine, nå Fatwire), Tridion, norske Escenic og Digimaker og svenske EPiServer osv osv. Etterhvert kom vi i Microsoft også på banen med oppkjøpet av NCompass Labs i 2000. I denne perioden jobbet jeg i en rekke (faktisk ganske store) prosjekter som gikk på å velge riktig webpubliseringssystem for de kundene jeg hadde oppdrag hos. (Markedet for applikasjonsservere og etterhvert også "portalrammeverk" begynte også å koke i denne perioden, men det er ikke temaet for dette blogginnlegget.)
Generasjon 1 kalles denne periodens portalplattformer.
For å gjøre historien litt kortere, kan jeg referere til Gartner Research og deres rapport "The Fifth Generation of Portals Supports SOA and Process Integration" fra mars 2006. Les rapporten her hvis du har tilgang til Gartner.
Gartner deler i korte trekk utviklingen av portalplattformer inn i 5 generasjoner og 3 hovedlag: Tilgang til informasjon, integrasjon av applikasjoner og til sist prosessintegrasjon, der 5. generasjons portalplattformer befinner seg.
De fem generasjonene:
-
1998-2000: Publisering, aggregering av innhold, søk og "lett" personalisering (Webkringkasting kaller jeg det)
-
2000- midten av 2002: Applikasjonsrammeverk, samhandling, mobile løsninger
-
Midten av 2002 - 2003: Avansert personalisering, Web Services, Knowledge Management, offline støtte
-
2004 - midten av 2005: Multikanal interaksjon, "composite applications", personlig innhold (f eks dokumenter, blogger)
-
Midten av 2005 - 2007: Støtte for tjenesteorienterte forretningskritiske applikasjoner, avansert samhandling, orkestrering og syndikering
De to siste årene har vi altså forholdt oss til 5. generasjons portalplattformer. Spørsmålet er hvor langt vi egentlig har kommet med denne teknologien her i Norge? Portaler med prosessintegrasjon og avansert samhandling kaltes med et buzzword "virksomhetsportaler" for et par-tre år siden. Personlig hører jeg sjeldnere og sjeldnere dette begrepet bli benyttet ute hos kunder og partnere. Mye av grunnen til det, tror jeg er at de som ønsket å implementere virksomhetsportaler i 2003/2004 visste lite om hva som krevdes av funksjonalitet i plattformen og hva som skulle til for å oppnå det man ønsket med investeringen. Mange ble skuffet. Og mange investeringer endte opp som tradisjonelle webkringkastingsløsninger - publisering med litt uthenting av historiske data fra et eller annet fagsystystem i tillegg. I beste fall. Kort sagt tror jeg at vi i det norske markedet henger ganske langt etter USA og mange europeiske land på dette området. De har prioritert annerledes og fokusert langt mer på samhandling og arbeidsflyt.
Microsoft ligger langt fremme på dette området. I mai 2006 rangerte Gartner oss i lederkvadranten for "horisontale portalprodukter" med SharePoint Portal Server 2003 og WSS. Mye har skjedd i plattformen vår siden da. Vi har lansert Microsoft Office SharePoint Server 2007 - eller MOSS2007 som bransjen ynder å kalle det - og vi venter i spenning på hvordan Gartner vil rangere den nye versjonen i mai. Resultatet gjenstår å se inntil da.
Kort fortalt er MOSS2007 den komplette plattformen for 5. generasjons portalplattformer, både med tanke på at arkitekturen er tilpasset en stadig mer utstrakt bruk av XML Web Services og ikke minst i forhold til funksjonsområdene som må være på plass for å få til det man forventer av en 5. generasjonsplattform:
En av de viktigste årsakene til at så mange av virksomhetsportalprosjektene for tre-fire år siden feilet er at portalplattformene den gang ikke var rike nok på funksjonalitet. Teknisk sett feilet plattformene ingenting, men løsningene ble alt for avhengig av egenutvikling på toppen av en utviklingsplattform som i seg selv ikke hadde nok av den funksjonaliteten man trengte ut-av-boksen. En annen årsak var at man i alt for liten grad tok hensyn til utfordringene rundt samhandling og at kontorstøtteverktøyene og de verktøyene brukerne ellers brukte ikke hang sammen med portalgrensesnittet. Til sist hadde man alt for store ambisjoner, for høye forventninger og alt for små budsjetter til å utvikle ferdige løsninger ut fra det man fikk ut-av-boksen fra plattformleverandørene.
MOSS2007 er rik på funksjonlalitet, både innenfor tradisjonell samhandling som igjen er tett integrert med Office-verktøyene forøvrig. Outlook er offline-klienten for SharePoint og er viktig både pga det, men også i forhold til oppfølging av arbeidsflyt som rutes til rette bruker fra SharePoint. En av de viktigste trendene fremover er "Social Networking", noe SharePoint støtter fullt ut i portaldelen. Men, med tanke på 5. generasjons portalplattformer og løsninger for prosessintegrasjon er nok kanskje de viktigste elementene Windows Workflow Foundation, Forms Services og Business Intelligence-delen av SharePoint.
Når man skal velge portalplattformer i dag, er det viktig at man tar det hele og fulle bildet med inn i vurderingen. I dag kan det være nok med enkel webpublisering og en tredjeparts søkemotor. Men om et halvt år når noen krever at det skal komme på plass en løsning for balansert målstyring og full skjemaløsning med arbeidsflyt. Hva da? Hva når myndighetene kommer med nye retningslinjer for sporbarhet rundt dokumenthåndtering og arkivering. Hva da? Hva om brukerne ikke bruker portalen, fordi de føler at den ikke støtter samhandling godt nok - og at de vil ha bedre verktøy integrert med Office. Hva da? Hva med offline-støtte?
MOSS2007 er en komplett 5. generasjonsplattform for å realisere løsninger som støtter prosessintegrasjon og avansert samhandling. I 2007 holder det ikke å implementere nok en webkringkastingsløsning og kalle det en virksomhetsportal istedenfor intranett. I 2007 trenger man en komplett plattform som skalerer og inneholder de mange funksjonsområdene som skal til for at man kan møte de kravene som helt sikkert kommer til å komme i neste prosjekt. Og neste. Og neste.
PS! MOSS2007 har forøvrig god støtte for Web Content Management, hvis noen skulle lure på det.
Office Fluent™ heter det nye brukergrensesnittet i Office 2007. Med Office Fluent forandrer Microsoft selve grunnkonseptet for brukergrensesnittet i Office og gjør det langt enklere for brukerne og komme frem til de resultatene de ønsker å oppnå raskere og mer effektivt enn i noen versjon av Office tidligere.
Funksjonene er plassert i et horisontalt banner på toppen av verktøyet, inndelt i faner. Hver fane representerer et bestemt scenario og inneholder alle funksjonene som har mening innenfor det området brukeren har valgt. Hver funksjon er representert ved et symbol som ligner på hva resultatet av å bruke funksjonen vil være, snarere enn funksjonens navn. Denne symbolbruken er gjennomgående for det nye brukergrensesnittet og brukeren vil også få se hva resultatet av å bruke en funksjon vil være, faktisk før han utfører den. Office Fluent er et resultatorientert brukergrensesnitt - og med det setter Microsoft standarden for neste generasjon av brukergrensesnitt som vil være enklere å lære, raskere å bruke og lettere å beherske til fulle.
Office Fluent skiller seg vesentlig fra tidligere versjoner av Office der menysystemet og funksjoner i stor grad er representert ved karakterbaserte nedtrekksmenyer der brukerne må lære seg hva en funksjon gjør basert på funksjonens navn. Organiseringen av funksjoner i nedtrekksmenyene er ikke alltid like logisk bygget opp, noe som gjør at en erfaren bruker som vet nøyaktig hvor en funksjon er plassert og hva den gjør kan beherske grensesnittet godt og være svært produktiv i bruken av Office. En mindre dreven bruker, derimot vil ligge langt bak med tanke på produktivitet i forhold til ekspertbrukerne og avstanden mellom den jevne Office-bruker og superbrukerne blir bare større og større.
Office Fluent er dermed viktig for at flere brukerne skal lære seg å utnytte langt mer av funksjonaliteten i Office 2007 raskere og mer effektivt enn tidligere. Med det nye brukergrensesnittet vil langt større brukergrupper enn bare de tradisjonelle superbrukerne kunne beherske verktøyene til fulle og ta del i samhandlingen og kunnskapsdelingen som bare blir viktigere og viktigere for kundene våre i årene fremover. Helt ærlig - hvor mange superbrukere av Office finnes det i din organisasjon i dag? 25%? 10%? 5% 1%? Er du selv en superbruker, eller befinner du deg sånn midt på treet? Med Office 2007 ønsker Microsoft å nå den jevne brukeren - de brukerne det garantert finnes flest av hos kundene våre. Ved å nå disse brukerne med et langt enklere brukergrensesnitt vil effekten av samhandlingen i organisasjonen bli dramatisk større enn ved stadig å pøse på med funksjonalitet som bare superbrukerne etterhvert vil beherske til fulle.
Kognitivt tankearbeid krever samhandling med andre, i og utenfor egen organisasjon. For å henge med i utviklingen er det viktig at hver enkelt medarbeider har innsikt i og behersker samhandlingsverktøyene til fulle. Hvis ikke vil hver enkelt bruker bli stadig bedre på sitt felt og på sitt område, mens organisasjonen som sådan går glipp av at viktig kunnskap deles og kan gjenbrukes på tvers av individer, team, avdelinger og prosjekter.
Office Fluent løser naturligvis ikke alle utfordringene rundt samhandling og kunnskapsdeling alene, men personlig har jeg klokkertro på at et enklere og mer effektivt brukergrensesnitt er det som skal til for at verktøyene ikke blir til hinder for samandlingen, men snarere blir et springbrett og en inspirasjon til å utforske de mulighetene som ligger i verktøyene.
Lavere brukerterskel er alltid viktig. Lavere brukerterskel gir mer samhandling.
Så enkelt er det...
