Jeg husker dotcom-tiden meget godt. I 1996 startet jeg i Telenor Media der jeg skulle jobbe med webutviklingsprosjekter for eksterne kunder. Det var den tiden man fortsatt kalte det "hjemmesider". For hvert prosjekt vi leverte, designet og utviklet vi stort sett statiske websider, selv om budsjettet noen ganger tillot at vi utviklet et "publiseringssystem" (i PERL) eller gjenbrukte et vi hadde laget tidligere (i PERL).

Generasjon 0 kan vi kalle datidens portalplattform. 


Vinteren 1996/97 fusjonerte Telenor og Schibsted sine internettsatsinger og vi som jobbet med innhold, tjenester og webutvikling ble en del av Scandinavia Online. Fortsatt satt hver enkelt webredaksjon i SOL i stor grad med sine spesialtilpassede løsninger og ja, jeg skal love deg for at det var mye PERL-scripting fortsatt... Den eneste skikkelige portalplattformen som fantes på den tiden var Vignette - en plattform som kom på markedet som en direkte konsekvens av utviklingen av C|net.com - som fortsatt er min viktigste kilde til teknologinyheter på Internett. Vignette hadde alt som skulle til i forhold til publisering, personalisering og aggregering av innhold. Broadvision var et alternativ, men hadde i utgangspunktet mer fokus på e-handel og CRM. Problemet med disse plattformene var at i Norge var det ingen som hadde store nok web-budsjetter til å investere i en Vignette- eller en Broadvision-plattform. Istedenfor satset de langt fleste kundene fortsatt på å la selskaper som vårt scripte videre i PERL, selv om også flere og flere i disse årene valgte en av de mange webpubliseringsløsningene som etterhvert kom på markedet: Interwoven, OpenMarket (senere Divine, nå Fatwire), Tridion, norske Escenic og Digimaker og svenske EPiServer osv osv. Etterhvert kom vi i Microsoft også på banen med oppkjøpet av NCompass Labs i 2000. I denne perioden jobbet jeg i en rekke (faktisk ganske store) prosjekter som gikk på å velge riktig webpubliseringssystem for de kundene jeg hadde oppdrag hos. (Markedet for applikasjonsservere og etterhvert også "portalrammeverk" begynte  også å koke i denne perioden, men det er ikke temaet for dette blogginnlegget.)

Generasjon 1 kalles denne periodens portalplattformer.

 

For å gjøre historien litt kortere, kan jeg referere til Gartner Research og deres rapport "The Fifth Generation of Portals Supports SOA and Process Integration" fra mars 2006. Les rapporten her hvis du har tilgang til Gartner. 

Gartner deler i korte trekk utviklingen av portalplattformer inn i 5 generasjoner og 3 hovedlag: Tilgang til informasjon, integrasjon av applikasjoner og til sist prosessintegrasjon, der 5. generasjons portalplattformer befinner seg.

De fem generasjonene: 

  1. 1998-2000: Publisering, aggregering av innhold, søk og "lett" personalisering (Webkringkasting kaller jeg det)
  2. 2000- midten av 2002: Applikasjonsrammeverk, samhandling, mobile løsninger
  3. Midten av 2002 - 2003: Avansert personalisering, Web Services, Knowledge Management, offline støtte
  4. 2004 - midten av 2005: Multikanal interaksjon, "composite applications", personlig innhold (f eks dokumenter, blogger)
  5. Midten av 2005 - 2007: Støtte for tjenesteorienterte forretningskritiske applikasjoner, avansert samhandling, orkestrering og syndikering

 

De to siste årene har vi altså forholdt oss til 5. generasjons portalplattformer. Spørsmålet er hvor langt vi egentlig har kommet med denne teknologien her i Norge? Portaler med prosessintegrasjon og avansert samhandling kaltes med et buzzword "virksomhetsportaler" for et par-tre år siden. Personlig hører jeg sjeldnere og sjeldnere dette begrepet bli benyttet ute hos kunder og partnere. Mye av grunnen til det, tror jeg er at de som ønsket å implementere virksomhetsportaler i 2003/2004 visste lite om hva som krevdes av funksjonalitet i plattformen og hva som skulle til for å oppnå det man ønsket med investeringen. Mange ble skuffet. Og mange investeringer endte opp som tradisjonelle webkringkastingsløsninger - publisering med litt uthenting av historiske data fra et eller annet fagsystystem i tillegg. I beste fall. Kort sagt tror jeg at vi i det norske markedet henger ganske langt etter USA og mange europeiske land på dette området. De har prioritert annerledes og fokusert langt mer på samhandling og arbeidsflyt.

Microsoft ligger langt fremme på dette området. I mai 2006 rangerte Gartner oss i lederkvadranten for "horisontale portalprodukter" med SharePoint Portal Server 2003 og WSS. Mye har skjedd i plattformen vår siden da. Vi har lansert Microsoft Office SharePoint Server 2007 - eller MOSS2007 som bransjen ynder å kalle det - og vi venter i spenning på hvordan Gartner vil rangere den nye versjonen i mai. Resultatet gjenstår å se inntil da.

Kort fortalt er MOSS2007 den komplette plattformen for 5. generasjons portalplattformer, både med tanke på at arkitekturen er tilpasset en stadig mer utstrakt bruk av XML Web Services og ikke minst i forhold til funksjonsområdene som må være på plass for å få til det man forventer av en 5. generasjonsplattform:



 

 

En av de viktigste årsakene til at så mange av virksomhetsportalprosjektene for tre-fire år siden feilet er at portalplattformene den gang ikke var rike nok på funksjonalitet. Teknisk sett feilet plattformene ingenting, men løsningene ble alt for avhengig av egenutvikling på toppen av en utviklingsplattform som i seg selv ikke hadde nok av den funksjonaliteten man trengte ut-av-boksen. En annen årsak var at man i alt for liten grad tok hensyn til utfordringene rundt samhandling og at kontorstøtteverktøyene og de verktøyene brukerne ellers brukte ikke hang sammen med portalgrensesnittet. Til sist hadde man alt for store ambisjoner, for høye forventninger og alt for små budsjetter til å utvikle ferdige løsninger ut fra det man fikk ut-av-boksen fra plattformleverandørene.

MOSS2007 er rik på funksjonlalitet, både innenfor tradisjonell samhandling som igjen er tett integrert med Office-verktøyene forøvrig. Outlook er offline-klienten for SharePoint og er viktig både pga det, men også i forhold til oppfølging av arbeidsflyt som rutes til rette bruker fra SharePoint. En av de viktigste trendene fremover er "Social Networking", noe SharePoint støtter fullt ut i portaldelen. Men, med tanke på 5. generasjons portalplattformer og løsninger for prosessintegrasjon er nok kanskje de viktigste elementene Windows Workflow Foundation, Forms Services og Business Intelligence-delen av SharePoint.

Når man skal velge portalplattformer i dag, er det viktig at man tar det hele og fulle bildet med inn i vurderingen. I dag kan det være nok med enkel webpublisering og en tredjeparts søkemotor. Men om et halvt år når noen krever at det skal komme på plass en løsning for balansert målstyring og full skjemaløsning med arbeidsflyt. Hva da? Hva når myndighetene kommer med nye retningslinjer for sporbarhet rundt dokumenthåndtering og arkivering. Hva da? Hva om brukerne ikke bruker portalen, fordi de føler at den ikke støtter samhandling godt nok - og at de vil ha bedre verktøy integrert med Office. Hva da? Hva med offline-støtte?

MOSS2007 er en komplett 5. generasjonsplattform for å realisere løsninger som støtter prosessintegrasjon og avansert samhandling. I 2007 holder det ikke å implementere nok en webkringkastingsløsning og kalle det en virksomhetsportal istedenfor intranett. I 2007 trenger man en komplett plattform som skalerer og inneholder de mange funksjonsområdene som skal til for at man kan møte de kravene som helt sikkert kommer til å komme i neste prosjekt. Og neste. Og neste.




PS! MOSS2007 har forøvrig god støtte for Web Content Management, hvis noen skulle lure på det.